Avl
Tekst skrevet av Rikke Støkke Hagen
Før man setter i gang, er det noen ting man skal tenke på før man setter en hunn og en hann sammen. Det første er «Hvorfor?». Det kan være flere årsaker og de kan være like gode alle sammen, bare de er gjennomtenkte. Kanskje ønsker du å ha et kull fordi det hadde vært spennende for deg og familien. Hunnen kan kanskje ha en eller flere egenskaper du ønsker å ha videre, og det kan være alt fra farge, kropp eller personlighet. Kanskje du ønsker å avle frem bestemte tegninger, pels eller rase? Du må vurdere om det er verdt å risikere hunnen, det er alltid en risiko ved avl.
Deretter er det viktig å tenke over hvilke planer du har for ungene. Kanskje du har allerede har flere som på venteliste, men hva skjer dersom du ikke får solgt dem? Du burde derfor alltid ha ekstra plass for ungene og mange oppdrettere har opplevd å få svært store kull opp mot syv stykker. De tar ikke så mye plass de første ukene, men det gjør de etter hvert.
Alder og kondisjon før paring
Norsk Marsvinklubb anbefaler at man ikke bruker hunnen i avl før hun er minst 9 måneder gammel, og gjerne eldre. De bør veie helst over 800 gram, men god kondisjon bør vektlegges mer enn vekten. Det at marsvinets bekken gror sammen dersom hun ikke har hatt sitt første kull innen hun er seks måneder, er en myte. Marsvin er ikke voksne før de er ca. ett år gamle. Dette er en passende tid å sette hun sammen med en hann dersom du skal avle på henne. Hun er nå ferdig utvokst og er mentalt bedre utrustet til å få barn. Det å sette marsvinhunner i avl for tidlig er ikke nødvendigvis farlig, men man kan likestille det med hos oss mennesker: selv om en ungdom kan få barn, er de ikke dermed sagt at hun burde.
Hannene bør helst være minimum 7-8 måneder ved avlstart og ligge på en god vekt, minimum 800 gram. Han kan bli stresset ved å skal «passe på» et hunnmarsvin og kan tape seg i vekt mens de går sammen. Det er derfor viktig å tenkte at de begge skal ha et godt kosthold med riktig tørrfôr og rikelig med variert grønnsaker og frukt. Lenger nede kan du lese at både hunner og hanner kan få noe som kalles for drektighetssyke dersom de ikke får riktig kost under avlen.
Maksimal vekt er vanskelig å si da dette kommer veldig an på marsvinet. Det er derfor viktigere å vektlegge kondisjon fremfor en bestemt vekt. Se egne faner for utdypende informasjon rundt hannen og hunnen.
Paring
Når du setter en hun og en han sammen vil stort sett hannen bli veldig nysgjerrig. Han vil gjerne utforske hunnen, noe ikke alle hunner ønsker hjertelig velkommen med det samme. Hvis hun ikke er i brunst vil hun avvise han inntil videre. De burde sammen i minimum to brunstperioder, da det ikke er sikkert at de lykkes første brunst. Marsvinhunnene har brunst ca. hver 14.-16. dag. Men noter deg datoen for da du setter dem sammen, selv om de ikke parer akkurat den dagen når du ser på: det kan nemlig skje så fort du er ute av rommet. Man pleier å beregne første mulig termindato ut i fra den dagen man satt dem sammen, slik at man vet når man må ha skilt dem om man ikke kan se tydelig tegn på drektighet. Noen marsvin får enebarn og disse er det ikke alltid lett å se en typisk babymage eller kjenne masse spark som hos dem med flere unger. Føder hunnen sammen med hannen, kan hun pares igjen med engang og det er ikke å anbefale ikke da dette er en stor påkjenning for henne. Ved vellykket paring, kan man noen ganger se en svært klebrig matt hvitaktig geleklump i buret eller rundt kjønnsorganene til marsvina. Denne spises gjerne opp så det er ikke sikkert du vil se den i det hele tatt, dersom du ikke er vitne til paringen.
Drektighet
Marsvinhunner går drektige i 68-72 dager. Ungene er ferdig utviklet ved fødsel og etter et par dager har de begynt å spise fast føde, selv om hovedføden er morsmelk i ca. 3-4 uker. Hvis jentene får gå med mor etter denne tida, kan det hende at de dier lengre. Det er viktig for hunnens helse at hun får god pause mellom kullene, dette varierer hvor fort hun kommer seg igjen. Mange går ned i vekt mens de dier. Aldri sett en hun i dårlig kondisjon i avl da du risikerer livet til både henne og ungene.
Fødsel
Det aller sikreste tegnet på at en marsvinfødsel er i gang er at du ser at ungen er på vei ut. Marsvinene klarer fødselen stort sett best alene, men det skader aldri å følge litt ekstra med. Venter hun flere unger kan det være greit å se at hun klarer å prioritere den som sist ble født slik at den får frie luftveier. Den mer erfaren oppretteren som kjenner linjene på dyrene sine kan kjenne igjen og vite om hun venter mange eller f.eks. to store unger. En sjelden gang kan det være nødvendig å stikke en finger inn, forsiktig ta tak i ungen og hjelpe den ut. Men det skal kun gjøres av folk med erfaring da du kan ødelegge mer enn å hjelpe. Ta gjerne kontakt med en annen oppdretter og klargjør dere hvis du tror at ungene er i største laget.
Tiden før fødselen kan hunnen grave litt i buret sitt. Prøve å finne seg til rette. Men da fødselen er i gang pleier hun ofte å skifte ofte mellom liggeplasser, sitte og ligge om hverandre. Hun kan rett og slett se ukomfortabel ut på grunn av fødselssmerter. Andre igjen kan sitte å spise og plutselig gå bort i et hjørne, presse litt og så plutselig har hun født. Det er også normalt å høre et lite pip fra hunnen ide første unge kommer til syne i åpningen.
Den første tiden
Når alle ungene puster greit og mor vasker dem burde du la dem være i fred i noen timer. Hun må nå tørke alle godt, varme dem, hvile og oppfordre dem til å die. Noen unger er raske med å finne spenene, andre knoter det litt til. Husk at det første døgnet går ungene litt ned i vekt. Dette er fordi de skal nå tilpasse seg et liv uten kontinuerlig tilgang på næring, slik de hadde inne i livmoren. Men de skal ikke bli der og innen få dager skal vekta ha snudd og de begynner å legge på seg. Følg med uansett kullstørrelse at alle ungene legger på seg. Hvor mye er avhengig av morens melkeproduksjon, vilje til å la dem die lenge og kullstørrelse.
Støttemating og flaskeunger
Er det mange unger kan det hende på må trå til å støttemate dem litt. Det er flere måter å gjøre dette på. Er du heldig som oppdretter har du kanskje en annen hunn på samme tidspunkt med få unger som kan ta på seg en eller to ekstra. Dette er den letteste og beste måten. Dersom du ikke har dette alternativet må du gi dem melkeerstatning, det finnes en for gnagere som kan kjøpes hos noen dyrleger eller på nettet. Du kan enten få tak i en liten tåteflaske som de selv kan suge ut melken fra, eller du kan gi dem dråpe for dråpe gjennom en liten sprøyte eller pipette. Dette er veldig lurt å anskaffe seg i god tid før fødsel så du ikke står stresset og lei deg en lørdagskveld med svake og sultne unger.
Fôring under dieperioden
Det er viktig at mor har fri tilgang på godt høy, bra tørrfôr, friskt vann og grønnsaker som inneholder godt med næring. Er det sommer så gi masse deilig løvetenner, timoteigress, kløver og annet deilig og spiselig fra hagen. Du kan også sette inn en liten skål med babygrøt. Har du tilgang på brennesler så skal dette sies å øke melkeproduksjonen til hunnen.
Når skal unghannene skilles fra mor og søstrene?
Marsvinunger blir kjønnsmodne rundt 4-5 uker når de veier ca. 300 gram. De regnes da som leveringsklare dersom de skal selges, og hunner og hanner må skilles. Hunnene kan gå med mor resten av livet, men hannene må flyttes over i et bur, gjerne sammen med et voksent hannmarsvin. Marsvin har godt av å preges en god stund av et voksent marsvin som gir trygghet og god oppdragelse i hvordan man skal oppføre seg som et marsvin. Det er mye som skal læres og de er ikke utlærte når de er 4 uker. Marsvin er flokkdyr og det er visse normer og regler innad i en flokk. Det går også bra å ha to unger sammen i et bur. De har selskap i hverandre.
Linjeavl og innavl
Når du skal drive med avl er det viktig å ha gjort seg noen tanker rundt dette med etikk og generelle holdninger rundt linjeavl og innavl.
Man kan skille på innavl og linjeavl ved å si at innavl går på avl mellom direkte beslektede dyr som f.eks. far/datter, mor/sønn, søsken. Mens linjeavl ofte brukes hvis det er beslektning litt ut i dyrets stamtavle, et eksempel på dette er søskenbarn. Genetikkere fraråder en tettere innavl enn 6,25%. Det tilsvarer det samme som søskenbarn. Det er greit å huske at generelt fører innavl til en nedgang i vekstkraft, levedyktighet og fruktbarhet. Dette kalles ofte en innavlsdepresjon.
Andre problemer med innavl og linjeavl er at man dobler genetikken fra begge sider. Det vil da bli liten variasjon i arvematerialet hos avkommene. Ofte brukes dette når man ønsker å få frem en bestemt egenskap, og disse egenskapene går som regel på utseende altså det som er synlig på dyrene og kalles også får fenotype. Det er viktig å huske at man også kan være uheldig å avle på skjulte negative egenskaper og sykdommer. Men det er ikke dermed sagt at alle aggressive dyr, syke dyr eller andre defekter oppstår som følge av innavl.
Tekst skrevet av Rikke Støkke Hagen
Før man setter i gang, er det noen ting man skal tenke på før man setter en hunn og en hann sammen. Det første er «Hvorfor?». Det kan være flere årsaker og de kan være like gode alle sammen, bare de er gjennomtenkte. Kanskje ønsker du å ha et kull fordi det hadde vært spennende for deg og familien. Hunnen kan kanskje ha en eller flere egenskaper du ønsker å ha videre, og det kan være alt fra farge, kropp eller personlighet. Kanskje du ønsker å avle frem bestemte tegninger, pels eller rase? Du må vurdere om det er verdt å risikere hunnen, det er alltid en risiko ved avl.
Deretter er det viktig å tenke over hvilke planer du har for ungene. Kanskje du har allerede har flere som på venteliste, men hva skjer dersom du ikke får solgt dem? Du burde derfor alltid ha ekstra plass for ungene og mange oppdrettere har opplevd å få svært store kull opp mot syv stykker. De tar ikke så mye plass de første ukene, men det gjør de etter hvert.
Alder og kondisjon før paring
Norsk Marsvinklubb anbefaler at man ikke bruker hunnen i avl før hun er minst 9 måneder gammel, og gjerne eldre. De bør veie helst over 800 gram, men god kondisjon bør vektlegges mer enn vekten. Det at marsvinets bekken gror sammen dersom hun ikke har hatt sitt første kull innen hun er seks måneder, er en myte. Marsvin er ikke voksne før de er ca. ett år gamle. Dette er en passende tid å sette hun sammen med en hann dersom du skal avle på henne. Hun er nå ferdig utvokst og er mentalt bedre utrustet til å få barn. Det å sette marsvinhunner i avl for tidlig er ikke nødvendigvis farlig, men man kan likestille det med hos oss mennesker: selv om en ungdom kan få barn, er de ikke dermed sagt at hun burde.
Hannene bør helst være minimum 7-8 måneder ved avlstart og ligge på en god vekt, minimum 800 gram. Han kan bli stresset ved å skal «passe på» et hunnmarsvin og kan tape seg i vekt mens de går sammen. Det er derfor viktig å tenkte at de begge skal ha et godt kosthold med riktig tørrfôr og rikelig med variert grønnsaker og frukt. Lenger nede kan du lese at både hunner og hanner kan få noe som kalles for drektighetssyke dersom de ikke får riktig kost under avlen.
Maksimal vekt er vanskelig å si da dette kommer veldig an på marsvinet. Det er derfor viktigere å vektlegge kondisjon fremfor en bestemt vekt. Se egne faner for utdypende informasjon rundt hannen og hunnen.
Paring
Når du setter en hun og en han sammen vil stort sett hannen bli veldig nysgjerrig. Han vil gjerne utforske hunnen, noe ikke alle hunner ønsker hjertelig velkommen med det samme. Hvis hun ikke er i brunst vil hun avvise han inntil videre. De burde sammen i minimum to brunstperioder, da det ikke er sikkert at de lykkes første brunst. Marsvinhunnene har brunst ca. hver 14.-16. dag. Men noter deg datoen for da du setter dem sammen, selv om de ikke parer akkurat den dagen når du ser på: det kan nemlig skje så fort du er ute av rommet. Man pleier å beregne første mulig termindato ut i fra den dagen man satt dem sammen, slik at man vet når man må ha skilt dem om man ikke kan se tydelig tegn på drektighet. Noen marsvin får enebarn og disse er det ikke alltid lett å se en typisk babymage eller kjenne masse spark som hos dem med flere unger. Føder hunnen sammen med hannen, kan hun pares igjen med engang og det er ikke å anbefale ikke da dette er en stor påkjenning for henne. Ved vellykket paring, kan man noen ganger se en svært klebrig matt hvitaktig geleklump i buret eller rundt kjønnsorganene til marsvina. Denne spises gjerne opp så det er ikke sikkert du vil se den i det hele tatt, dersom du ikke er vitne til paringen.
Drektighet
Marsvinhunner går drektige i 68-72 dager. Ungene er ferdig utviklet ved fødsel og etter et par dager har de begynt å spise fast føde, selv om hovedføden er morsmelk i ca. 3-4 uker. Hvis jentene får gå med mor etter denne tida, kan det hende at de dier lengre. Det er viktig for hunnens helse at hun får god pause mellom kullene, dette varierer hvor fort hun kommer seg igjen. Mange går ned i vekt mens de dier. Aldri sett en hun i dårlig kondisjon i avl da du risikerer livet til både henne og ungene.
Fødsel
Det aller sikreste tegnet på at en marsvinfødsel er i gang er at du ser at ungen er på vei ut. Marsvinene klarer fødselen stort sett best alene, men det skader aldri å følge litt ekstra med. Venter hun flere unger kan det være greit å se at hun klarer å prioritere den som sist ble født slik at den får frie luftveier. Den mer erfaren oppretteren som kjenner linjene på dyrene sine kan kjenne igjen og vite om hun venter mange eller f.eks. to store unger. En sjelden gang kan det være nødvendig å stikke en finger inn, forsiktig ta tak i ungen og hjelpe den ut. Men det skal kun gjøres av folk med erfaring da du kan ødelegge mer enn å hjelpe. Ta gjerne kontakt med en annen oppdretter og klargjør dere hvis du tror at ungene er i største laget.
Tiden før fødselen kan hunnen grave litt i buret sitt. Prøve å finne seg til rette. Men da fødselen er i gang pleier hun ofte å skifte ofte mellom liggeplasser, sitte og ligge om hverandre. Hun kan rett og slett se ukomfortabel ut på grunn av fødselssmerter. Andre igjen kan sitte å spise og plutselig gå bort i et hjørne, presse litt og så plutselig har hun født. Det er også normalt å høre et lite pip fra hunnen ide første unge kommer til syne i åpningen.
Den første tiden
Når alle ungene puster greit og mor vasker dem burde du la dem være i fred i noen timer. Hun må nå tørke alle godt, varme dem, hvile og oppfordre dem til å die. Noen unger er raske med å finne spenene, andre knoter det litt til. Husk at det første døgnet går ungene litt ned i vekt. Dette er fordi de skal nå tilpasse seg et liv uten kontinuerlig tilgang på næring, slik de hadde inne i livmoren. Men de skal ikke bli der og innen få dager skal vekta ha snudd og de begynner å legge på seg. Følg med uansett kullstørrelse at alle ungene legger på seg. Hvor mye er avhengig av morens melkeproduksjon, vilje til å la dem die lenge og kullstørrelse.
Støttemating og flaskeunger
Er det mange unger kan det hende på må trå til å støttemate dem litt. Det er flere måter å gjøre dette på. Er du heldig som oppdretter har du kanskje en annen hunn på samme tidspunkt med få unger som kan ta på seg en eller to ekstra. Dette er den letteste og beste måten. Dersom du ikke har dette alternativet må du gi dem melkeerstatning, det finnes en for gnagere som kan kjøpes hos noen dyrleger eller på nettet. Du kan enten få tak i en liten tåteflaske som de selv kan suge ut melken fra, eller du kan gi dem dråpe for dråpe gjennom en liten sprøyte eller pipette. Dette er veldig lurt å anskaffe seg i god tid før fødsel så du ikke står stresset og lei deg en lørdagskveld med svake og sultne unger.
Fôring under dieperioden
Det er viktig at mor har fri tilgang på godt høy, bra tørrfôr, friskt vann og grønnsaker som inneholder godt med næring. Er det sommer så gi masse deilig løvetenner, timoteigress, kløver og annet deilig og spiselig fra hagen. Du kan også sette inn en liten skål med babygrøt. Har du tilgang på brennesler så skal dette sies å øke melkeproduksjonen til hunnen.
Når skal unghannene skilles fra mor og søstrene?
Marsvinunger blir kjønnsmodne rundt 4-5 uker når de veier ca. 300 gram. De regnes da som leveringsklare dersom de skal selges, og hunner og hanner må skilles. Hunnene kan gå med mor resten av livet, men hannene må flyttes over i et bur, gjerne sammen med et voksent hannmarsvin. Marsvin har godt av å preges en god stund av et voksent marsvin som gir trygghet og god oppdragelse i hvordan man skal oppføre seg som et marsvin. Det er mye som skal læres og de er ikke utlærte når de er 4 uker. Marsvin er flokkdyr og det er visse normer og regler innad i en flokk. Det går også bra å ha to unger sammen i et bur. De har selskap i hverandre.
Linjeavl og innavl
Når du skal drive med avl er det viktig å ha gjort seg noen tanker rundt dette med etikk og generelle holdninger rundt linjeavl og innavl.
Man kan skille på innavl og linjeavl ved å si at innavl går på avl mellom direkte beslektede dyr som f.eks. far/datter, mor/sønn, søsken. Mens linjeavl ofte brukes hvis det er beslektning litt ut i dyrets stamtavle, et eksempel på dette er søskenbarn. Genetikkere fraråder en tettere innavl enn 6,25%. Det tilsvarer det samme som søskenbarn. Det er greit å huske at generelt fører innavl til en nedgang i vekstkraft, levedyktighet og fruktbarhet. Dette kalles ofte en innavlsdepresjon.
Andre problemer med innavl og linjeavl er at man dobler genetikken fra begge sider. Det vil da bli liten variasjon i arvematerialet hos avkommene. Ofte brukes dette når man ønsker å få frem en bestemt egenskap, og disse egenskapene går som regel på utseende altså det som er synlig på dyrene og kalles også får fenotype. Det er viktig å huske at man også kan være uheldig å avle på skjulte negative egenskaper og sykdommer. Men det er ikke dermed sagt at alle aggressive dyr, syke dyr eller andre defekter oppstår som følge av innavl.
Bilder: Stine Marie Svensson, Stine Støldal Risa og Margrethe Veen
Norsk Marsvinklubb - NMK
kontakt: [email protected] |
© COPYRIGHT 2015. ALL RIGHTS RESERVED.
|