Abessinieren er en rase helt ulik alle andre. Den skal ha stri og relativt grov pels mer rosetter arrangert over kroppen etter et helt spesifikt mønster som danner klare linjer og ruter over hele kroppen. Pelsen gir et grovt, nærmest børstelignende uttrykk. Velbalanserte og velplasserte rosetter, rette høye kammer samt en stri og grov pels er komponentene som skaper en god abessinier. Kroppen i seg selv skal være avrundet med gode proporsjoner også mellom kropp og hode. Det mest rasetypiske ved abessinieren er dens rosetter og kammer. Disse skal derfor være av høy kvalitet for at dyret kan anses som en god representant for rasen.
Kroppsform og hode (15 poeng) Hodet skal være kort og bredt med en buet profil. Hodet skal være proporsjonert til kroppen og utgjøre minst ¼ av dyrets totallengde. Kroppen skal være kort og kompakt, med brede og høye skuldre. Nakken skal være dyrets høyeste punkt. Dyret skal ha normal størrelse i forhold til alder. Vanlige feil: Hode – Flat panne, smalt hode, spiss nese, langt hode, eller for lite hode i forhold til kroppen. Kropp – Markant midje, kantethet, smale lave skuldre, manglende markering av nakke, feilaktig beinstilling, bred bakdel, overbygd eller kraftig hellende bakdel, feil størrelse for alder (for stor eller for liten). Diskvalifiserende feil: Skjelettdefekter eller misdannelser.
Ører (10 poeng) Ørene skal være store, glatte og hengende. De skal være vannrett plassert og sitte langt ifra hverandre. Vanlige feil: Feil ansatte, Hem, for små, fliker eller mekaniske skader, for lette/løfter seg. Diskvalifiserende feil: Manglende ytre øre.
Øyne (10 poeng) Øynene skal være store, runde og klare. Vanlige feil: Feilformede, små, ujevn størrelse, hengende øyelokk, ikkesynlig fatty eye, rennende, skader på øyet. Diskvalifiserende feil: Alvorlige skader, betennelse, glaukom, synlig fatty eye, blindhet.
Pelskvalitet (15 poeng) Pelsen skal være stri og tett. Den skal kjennes stikkende ut ved berøring og ikke la seg platte ned. Hvert enkelt hårstrå skal være grovt. Optimal lengde er 4-5cm. Vanlige feil: Ullen, krusete, tynn, fet, uelastisk, for lang (5-7cm) eller for kort (>4cm) pels, noen lange strå, flass. Bare flekker mindre enn 0,5cm. Diskvalifiserende feil: Pelslengde under 2cm eller lenger enn 7cm. Bare flekker større enn 0,5cm.
Kammer (20 poeng) Abessinieren skal ha høye, tydelige og ubrutte kammer som løper symmetrisk mellom rosettene. Ryggkammen skal følge ryggraden, kragen og bakkammen skal ligge parallelt med kragen og i rett vinkel på ryggkammen. Det skal på hver side av dyret – nedenfor sal- og bakrosettene – løpe sidekammer parallelt med ryggkammen. Hodet skal ha et børstelignende uttrykk. Det skal finnes et pelshorn i pannen som løper opp og over dyrets nakke til kragen og til ryggkammen. Denne skal være pent samlet. Kinnskjegget skal være kraftig. Vanlige feil: Utydelige, tynne, brutte eller skjeve kammer. Utydelig man og/eller kinnskjegg. Diskvalifiserende feil: Mangler helt en av de 5 store kammene. Manglende man eller kinnskjegg.
Rosetter (20 poeng) Abessinieren skal ha åtte store, dype og symmetriske rosetter med nålefine sentrum. Det tillates ekstrarosetter foran kragen, for eksempel bog- eller neserosetter, men bare dersom disse ikke forstyrrer inntrykket av manen eller kinnskjegg. Sal- og siderosettene skal være plassert på en rett linje vinkelrett mot ryggraden og parallelt mot hoft- og bak-rosettlinjen som i sin tur løper over bakenden. Siderosettene og bakrosettene skal også være parallelle med hverandre. Vanlige feil: Ekstrarosetter, doble eller splittede rosetter. Flate, avlange eller feilplasserte rosetter. Utydelig avgrensning av rosettene. Diskvalifiserende feil: Mangler en eller flere av de store rosettene.
Kondisjon/presentasjon (10 poeng) Dyret skal være velbygd og muskuløst, med fast og god kropp. Et velstelt dyr, som er rent og pent skal gis full poengsum. Vanlige feil: Lange klør, møkkete, kraftig røyting, sår, arr, mager/overvektig, fet talgkjertel, skadede tenner og utviklet nesesopp. Misfarget pels. Static. Diskvalifiserende feil: Mangler klo eller tå. Ekstraklo/tå, utøy i pelsen – med unntak av static, drektighet, sykdom, fremmedlegemer i pelsen som for eksempel tørrbalsam, manglende tenner, tegn til vannskjøtsel.