Atferd
Marsvin er flokkdyr: i naturen lever marsvin i små grupper bestående av en dominant hann og hans flokk på gjerne 4-5 hunner. Gruppene kan være så store som å ha 15-20 individer. Det er sterke bånd mellom medlemmene i gruppen, og et veletablert og strengt hierarki: alle har sin plass. Dominans blir etablert gjennom biting (spesielt av ørene), aggressive lyder, hodestøt, angrep, små hopp, oppblåst pels, dominansparing og til og med tygging av pels.
I fangenskap er det viktig å prøve å gjenskape dette, ved å ha minst 2 marsvin. Et marsvin som bor uten artsfrender vil mistrives og kan dø av ensomhet, selv om det får mye oppmerksomhet fra eieren sin. Mennesker og andre dyr vil aldri kunne oppfylle marsvinets sosiale behov, det kan kun en burkamerat av samme art gjøre. I noen land er det til og med forbudt å ha marsvin alene, og Mattilsynet råder fra å ha kun ett marsvin.
Marsvin er byttedyr, og siden de ikke er så veldig raske, er de lette for rovdyr å få tak i. Av denne grunnen er marsvin ganske skye av natur, og kan lett bli skremt av mennesker og brå bevegelser som kommer ovenfra. En marsvinflokk som blir skremt vil springe i alle retninger, for å forvirre angriperen. Det er derfor bedre å ha buret deres stående på et bord enn på golvet. I naturen, holder det ville marsvinet seg skjult i busker og huler de overtar fra andre dyr, og vandrer sjeldent lenger enn 5 meter bort fra sitt skjulested. Derfor er det bedre å ikke bruke hus i buret dersom man ønsker å se noe til marsvina, men heller hengekøye/bro e.l. som gir dem litt trygghet, men samtidig ikke hindrer kontakt med omgivelsene deres.
I motsetning til gnagere flest, er marsvin ikke betraktet som nattdyr men som dagdyr. De veksler egentlig mellom aktive perioder og søvn hele døgnet. Siden de er byttedyr, sover marsvin som regel ikke dypt, og kun noen få minutter om gangen.
Marsvin har ikke så godt syn, og som de fleste pattedyr, ser de bare to nivåer av lys (ikke rød farge). Hørsels-, lukte- og berøringssansen er derimot vel utviklet. Hanner er litt mer aktive enn hunner, og aktivitetsnivået reduseres når gradestokken kryper oppover. Det ville marsvinet er litt meir aktivt utpå kvelden, mens det tamme marsvinet tilpasser seg sine omgivelser: når matmor åpner døren til kjøleskapet, er de plutselig lysvåkne.
Mens villmarsvinet leter etter mat på kvelden, spiser tammarsvinet døgnet rundt.
For å tigge etter mat, bruker marsvin å løfte hodet og av og til den fremre delen av kroppen, vender kroppen mot matmor (som tilfeldigvis holder plastposer som rasler)/kjøleskapet og hyler til de har fått mat. Noen marsvin brummer fornøyd i det de får mat. Den store lydrepertoaren er særegen for marsvin; i gnagerfamilien er det kun præriehunden som har like variert lydspråk. Hvor pratsomt marsvinet er, varierer også fra individ til individ.
Marsvin er flokkdyr: i naturen lever marsvin i små grupper bestående av en dominant hann og hans flokk på gjerne 4-5 hunner. Gruppene kan være så store som å ha 15-20 individer. Det er sterke bånd mellom medlemmene i gruppen, og et veletablert og strengt hierarki: alle har sin plass. Dominans blir etablert gjennom biting (spesielt av ørene), aggressive lyder, hodestøt, angrep, små hopp, oppblåst pels, dominansparing og til og med tygging av pels.
I fangenskap er det viktig å prøve å gjenskape dette, ved å ha minst 2 marsvin. Et marsvin som bor uten artsfrender vil mistrives og kan dø av ensomhet, selv om det får mye oppmerksomhet fra eieren sin. Mennesker og andre dyr vil aldri kunne oppfylle marsvinets sosiale behov, det kan kun en burkamerat av samme art gjøre. I noen land er det til og med forbudt å ha marsvin alene, og Mattilsynet råder fra å ha kun ett marsvin.
Marsvin er byttedyr, og siden de ikke er så veldig raske, er de lette for rovdyr å få tak i. Av denne grunnen er marsvin ganske skye av natur, og kan lett bli skremt av mennesker og brå bevegelser som kommer ovenfra. En marsvinflokk som blir skremt vil springe i alle retninger, for å forvirre angriperen. Det er derfor bedre å ha buret deres stående på et bord enn på golvet. I naturen, holder det ville marsvinet seg skjult i busker og huler de overtar fra andre dyr, og vandrer sjeldent lenger enn 5 meter bort fra sitt skjulested. Derfor er det bedre å ikke bruke hus i buret dersom man ønsker å se noe til marsvina, men heller hengekøye/bro e.l. som gir dem litt trygghet, men samtidig ikke hindrer kontakt med omgivelsene deres.
I motsetning til gnagere flest, er marsvin ikke betraktet som nattdyr men som dagdyr. De veksler egentlig mellom aktive perioder og søvn hele døgnet. Siden de er byttedyr, sover marsvin som regel ikke dypt, og kun noen få minutter om gangen.
Marsvin har ikke så godt syn, og som de fleste pattedyr, ser de bare to nivåer av lys (ikke rød farge). Hørsels-, lukte- og berøringssansen er derimot vel utviklet. Hanner er litt mer aktive enn hunner, og aktivitetsnivået reduseres når gradestokken kryper oppover. Det ville marsvinet er litt meir aktivt utpå kvelden, mens det tamme marsvinet tilpasser seg sine omgivelser: når matmor åpner døren til kjøleskapet, er de plutselig lysvåkne.
Mens villmarsvinet leter etter mat på kvelden, spiser tammarsvinet døgnet rundt.
For å tigge etter mat, bruker marsvin å løfte hodet og av og til den fremre delen av kroppen, vender kroppen mot matmor (som tilfeldigvis holder plastposer som rasler)/kjøleskapet og hyler til de har fått mat. Noen marsvin brummer fornøyd i det de får mat. Den store lydrepertoaren er særegen for marsvin; i gnagerfamilien er det kun præriehunden som har like variert lydspråk. Hvor pratsomt marsvinet er, varierer også fra individ til individ.
Bilder: Stine Marie Svensson, Kristin Drøbak Johansen og Adeline Broust Tiede
Norsk Marsvinklubb - NMK
kontakt: [email protected] |
© COPYRIGHT 2015. ALL RIGHTS RESERVED.
|