Drektighetssyke (også kalt Pregnancy toxemia)

Drektighetssyke er noe som hovedsakelig og oftest rammer hunnene, men det kan også rammes hannene. Noen ganger vil du kunne lese og høre om at noen har opplevd at hunnen deres «toxer». Som regel er dette noe som skjer i siste del av trisemester eller et par dager etter fødselen og i de fleste tilfeller mister man både hunnen og ungene.
Man deler drektighetssyke inn i to hovedkategorier, primær og sekundær.

• Primær drektighetssyke

Årsaken til primær drektighetssyke påvirkes av en indre faktor. Enten så blir opptaket av næring så liten på grunn av at hun venter et stort kull. Kullet tar opp stor plass i magen som gjør at magesekken ikke klarer å romme så mye mat som før. En annen indre årsak er at ungene i kullet er store og kan trykke på blodkar som resulterer i dårlig blodgjennomstrømning til livmoren. Ungene vil da ikke få oksygen, kveles og dø. Ungene vil begynne å råtne og hunnens kropp vil straks bli fylt med avfallsstoffer som er vanskelig å kvitte seg med grunnet dårlig blodgjennomstrømning. Hunnen blir deprimert og utvikler raskt drektighetssyke. Hvis du vet og ser at hunnen venter et stort kull, være seg at det er mange eller få tunge barn, burde du sjekke daglig om ikke flere ganger daglig at det er liv i mors mage. Dersom det ikke lenger er bevegelse i magen, sammen med at moren har sluttet å spise og virker deprimert, må du ta henne med til dyrlegen, forklare hva som kanskje er i ferd med å skje og eventuelt be dem utføre et keisersnitt dersom hunnen er i stand til å overleve et inngrep.

• Sekundær drektighetssyke

Årsaken til sekundær drektighetssyke er påvirket av ytre faktorer og hovedsakelig stress. Stresset kan oppstå av flere grunner. Som oftest er det mobbing i flokken, transport, utstilling eller andre sykdommer. Sistnevnte ser vi da hyppigst sykdommer som sellnick og c-vitaminmangel.

• Næringsopptak, utvikling og kosthold

Under siste trisemester vokser ungene mest og har derfor størst behov for næring. Dersom ikke hunnen klarer å spise nok næringsrik mat vil hun begynne å tære på kroppens eget fettreservelager. Som oftest frigjør altfor mye fett i forhold til behov og jo feitere hunnen er jo
mer fett blir frigjort å blir tilgjengelig. Når for mye fett i forhold til sukker forbrennes endres surhetsgraden og sammensetningen av blodet får hunnen til å føle seg dårlig. Dette vil resultere i at hun slutter å spise. Overskuddsfettet som frigjøres og ikke brukes vil opphopes i leveren. Leveren vil bli blek og levercellene vil etter hvert dø og hunnen opplever leversvikt. Fettet vil også opphopes i nyrene og forårsake nyresvikt. Ved en obduksjon vil man kunne se at både leveren og nyrene er gule og skadet. Alt dette er en ond sirkel det er derfor svært viktig å følge med på hunnens matopptak og appetitt under drektigheten. Det er dessverre ingen kjent behandling for drektighetssyke og alt vi kan gjøre er å forebygge.
Norsk Marsvinklubb anbefaler alle som planlegger å avle på sine marsvin og kun avle på friske marsvin som er i god kondisjon. Deretter må man gi rikelig med varierende kost som frister og faller i smak hos den drektige hunnen. Men aldri sett en overvektig hunn i avl da hunnen vil kunne frigjøre mer fett og utvikle drektighetssyke raskere enn et marsvin i normal kondisjon. Opplever en hunn med svært dårlig matlyst kan du forsøke å gi henne glukose (druesukker) som tilføres oralt. Avlivning er som oftest det eneste alternativet hvis hun ikke blir bedre av glukose. Erfaringer med glukosebehandling er at som oftest forlenger man lidelsen og man mister henne uansett, men det er en viktig overveielse å ta dersom man står i situasjonen.

• Forebygge drektighetssyke er viktig

Som du har lest over ender drektighetssyke som oftest i at man mister både mor og barn. Der er derfor svært viktig at du gjør så godt du kan å forebygge sykdommen. Vurder hunnens kondisjon før du setter henne i avl. Er du usikker så få en mer erfaren oppdretter eller dyrlege til å vurdere henne. Unngå all form for endringer miljøet hennes. Ikke utsett henne for unødvendig stress som transport og utstillinger. Ha buret hennes på et rolig sted der hun unngår å bli stresset opp menneskebråk og av andre husdyr som f. eks. hund og katt. Dersom hun ikke står med hannen, men med burvenninner så pass på at hun ikke blir mobbet av mer dominerende marsvin. Det beste er om hun får stå i eget bur ved siden av noen andre slik at hun kan trekke seg tilbake om ønsket, men fremdeles ikke føler seg ensom. Mange oppdrettere har hunnen og hannen sammen til en uke før første mulig termin. Han tar som oftest godt vare på henne med stell og kos. Deretter settes hun i et eget bur der hun kan få ro til å føde og knytte bånd med sine små.
De siste ukene før fødsel kan du også forebygge drektighetssyke ved å putte litt glukose i drikkevannet hennes og dersom det er mulig gi henne bringebærblader. Bringebærblader enten friske eller tørket inneholder masse vitaminer, mineraler og antioksidanter. Det aller viktigste er at de har en anti-inflammatorisk virkning på tarmer, blodårer og organer. Bidrar til en god fordøyelse og kan gi en lettere fødsel. MEN ikke gi bringebærblader i starten av drektigheten da det i verstefall kan få livmoren til å trekke seg sammen slik at hun aborterer. Vent til mot slutten av drektigheten.

• Hannens drektighetssyke

Når du nå har lest om drektighetssyke hos drektige hunner kan du se at når det kommer til faktorene rundt sekundær drektighetssyke kan det hende en stresset hann i avl også. Det er derfor viktig at han er i god kondisjon med god matlyst. Om han slutter eller reduerer mattinntaket vil også hans fettlager begynner å tæres på og han vil gå inn i den samme dårlige sirkelen. Pass derfor på at han unngår å stresse. Ikke sett han med for mange hunner av
gangen da det kan blir for mye for han. Han kan utsettes for mobbing av hunnen både før og etter parring som kan bidra til han har ikke spiser.